Casamance kalles ofte Senegals spiskammer, og i år med mye regn er det bra med frukt og grønt. Det er mye fisk i elvene og havet, men velferden avhenger likevel av rishøsten. De siste årene har rishøsten vært god. Når det er lite ris, hender det at folk sulter. Det er dårlig med arbeidsplasser ut over jordbruk og fiske og litt industri. Turismen er viktig, selv om den er beskjeden. I landsbyen Niafourang, like ved TinTing, arbeider ungdommen, sammen med foreningen Niafourangs Venner for å skape jobber, bedre barnas hverdag og oppmuntre til utdannelse og kunnskap. Les mer om Niafourang her.

I landsbyene Abéné og Kafountine er det årlige kulturfestivaler som trekker store artister fra hele Vest-Afrika, og publikum strømmer til også fra Europa. Den ukelange festivalen i Abéné fra 26. desember til 2. januar, er et høydepunkt. Abéné og Kafountine har en avslappet atmosfære, her råder reggaemusikken og -kulturen grunnnen side om side med det tradisjonelle Afrika.

Stor skog, savanne og mangroveskoger gjør Casamance til et eldorado for fugletittere. Helt i sør ligger restene av en regnskog med spesielt mange sjøfugler, dessuten delfiner og sjeldne skilpadder. De store dyrene ser man stort sett i nasjonalparkene. Casamance-elva skaper mangroveskoger som strekker nettverket sitt langt inn i landet. Det er en fantastisk opplevelse å sitte i en smal pirog på vei inn i mangrovelabyrintene.  Man kan komme helt ned til Guinea Bissau på vannveiene.

Jolaene, den største folkegruppen i Casamance, skal ha innvandret fra Egypt i en fjern fortid. De fleste er nå muslimer, men det er også en kristen minoritet. Naturreligionen lever likevel i beste velgående hos både muslimer og kristne. De ulike etniske gruppene lever fredelig sammen. Mange snakker tre-fire afrikanske språk, og de yngre snakker fransk, mange også engelsk.